Et Kjærlighetsbrev til Venninnen min Andrea<3

Til min Kjære Turid, som furter

 

<3 De gode minnene vi hadde.

Kvelder med Italienskmat.

Latter og glede fra festene, som kunne irritere de døde i graven av sjalusi.

Venninne kveldene med latter og musikk, og alltid et diskusjons emne.

De gode gamle overnattings kveldene, med latter og glede.

Gavene vi gav til hverandre=) ble gitt av glede og kjærlighet. Morgenkåpen av meg til deg. Jeg fikk en nydelig Italiensk vin(som jeg fikk tårer i øynene av når jeg så flasken) men det var ikke produktet jeg satte pris på, men av personen som gav meg den gaven.  Jeg glemmer aldri de rosa T-lysene som du gav meg. Dem minner meg på at du stadig er hos meg.  JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME DEG Andrea Victoria Brøther Fugelseth, som var min kone i godt og ondt.

Jeg husker ikke en eneste dag vi krangla, eller var sure på hverandre. (bare den siste dagen, der jeg ble irritert på en ting du kunne ha gjort noe med, som jeg syntes var unødvendig)

Men det mest unødvendige er at vi ikke har glemt den hendelsen, ingen som har sagt unnskyld til hverandre. Eneste vi har gjort er å oppføre oss som 2 VERPESYKE HØNER!

Tid skal vi bli voksne? tid skal vi bli selvstendige? Det er mange folk som stiller spørsmål. Hva skjedde med Kim og Andrea? Hvorfor er dem uvenner? Hva skal jeg svare da, annet en det er en privatsak mellom meg og deg.

Fortsetter det sann som det har gjort i de 2-3 ukene, så ender det opp med at ingen av oss vil snakker med hverandre. Det hadde vært leit for min del, for jeg savner den gode gamle Andrea/Turid som jeg kjente. Hun det kom et smil, og en latter fra, en jeg kunne le med, og at vi kunne le av hverandre.

Er det noe som er bedre en vennskap? Latter og glede? Eller foretrekker du denne evige Verpingen?

Jeg har glemt det som skjedde fra med jeg gikk ut hoveddøren din, og gikk hjem i min egen seng. Fikk meg en god natt søvn, det var alt jeg trengte. Men når jeg kom på skolen på mandagen, så vart jeg rett og slett knust, (Du var så kald at du fikk solen til å fryse til is, jeg mistet både mot og mæle) til å gå bort å si hei til deg.

 Jeg gav heller Mathilde en klem og sa god morgen, men fra med hun sa, mmm. Og gikk fra meg der på labben(eksperiment rommet) og hun gikk bort til deg. Så skjønte jeg, skal jeg overleve dette må jeg finne nærmeste motivasjons kilde. Venner er det sterkeste bånd man kan binde, dem holder sammen i godt og ond. 

Klem fra Gunnar/ Kim Endal=) Så får vi håpe på gode og POSITIVE verpe år fremmover. Thihihihi=P

11 kommentarer

Ragnhild Skreden

25.mar.2009 kl.18:27

søtt:)

Marita Beate

25.mar.2009 kl.18:33

Utrolig fint (:

kim

25.mar.2009 kl.18:34

takk=) jeg håper på at jeg og hun blir venner i gjenn

JulieRebecca

25.mar.2009 kl.18:36

så søtt! :D

Tonje

25.mar.2009 kl.18:37

Du skriver bra, det var fint skreve.
Fin blogg.

Mariell

25.mar.2009 kl.18:38

kjempe søtt!! du skriver kjempe bra

kim

25.mar.2009 kl.18:38

tusentakk=)

Marte

25.mar.2009 kl.18:58

...
Eg vett kje ka eg ska sei.
Eg trykte heilt tilfeldig innpå bloggen din, og da første som bergtok meg va headeren din.
Du e nydelig.
Alt med deg e nydelig!

Og eg likte bloggen din utrulig godt :)
Fast leser, uten tvil :)

kim

25.mar.2009 kl.19:00

awww=) det var pent sagt av deg. fint du vil være fast leser.

Marte

25.mar.2009 kl.19:25

:)
Glede meg til nye innlegg

kim

25.mar.2009 kl.19:33

flott

Skriv en ny kommentar

Kim

Kim

17, Ålesund

Takk til dere alle som leser og kommenterer bloggen min. Kommenter, jeg blir glad for alt=)

Kategorier

Arkiv

hits